Da var det på tide med et nytt reisebrev fra Cook Islands og Rarotonga.
Som vanlig har det ikke skjedd enormt mye siden sist, men slik er jo livet på en stillehavsøy.
Vi har vært på vår første dykketur som sertifiserte dykkere. Det var spennende og litt skummelt.
Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å teste ut et vanntett mobildeksel jeg kjøpte før vi reiste fra Norge. Dette skal være vanntett ned til 30 meter, men det føltes likevel risikabelt å dykke med en iPhone. Jeg tok likevel sjansen, og markedsføringen viste seg å stemme. Selve dykkingen gikk bra, og vi fikk to dykk med 30 + meters sikt der vi dykket ned til 24 meter.
På morgenen da vi reise for å dykke så vi at en fiskebåt i løpet av natten hadde gått på grunn rett utenfor huset vårt. I følge lokalavisen var det fordi en autopilot hadde sluttet å fungere, men lokalbefolkningen spekulerte i at skipperen var dritings. Det var nemlig ikke første gang en båt fra samme rederi hadde gått på grunn på korallrevet som omkranser lagunen.
Det ble stor ståhei, og den ellers rolige gaten utenfor huset vårt var raskt fylt opp av bilder med folk som skulle hjelpe til med å få båten av revet, og folk som ville se på.
Båten hadde tydeligvis plassert seg godt på revet, for de forsøkte å trekke den av i flere dager, før de til slutt kjørte store gravemaskiner ut i havet og ut til revet. Dette var det mange av de lokale som var kritiske til fordi tunge kjøretøyer ødelegger det svært skjøre korallrevet. Uansett så hjalp ikke gravemaskinene heller, og bølger fikk båten til å flytte seg lengre inn i lagunen.
Til slutt fikk de tauet båten inn til land der de måtte demontere den og frakte den vekk.
Vi har også snorket en del siden sist, og jeg har blitt flinkere til å ta bilder under vann. Det er faktisk mer fisk å se ved å snorkle i lagunen enn ved å dykke ute på åpent hav. Deler av lagunen er nemlig naturreservater der fisken er fredet, og det er nettopp der vi liker å snorkle.
Avslutningsvis så har jeg tatt med noen bilder vi har tatt på ulike turer rundt på øya, egentlig mest for å vise hvor flott det er her.
Hele øya er postkortvakker, og det som er enda mer magisk er hvor få folk det er på strendene. Her kan du virkelig ha kritthvite paradisstrender helt for deg selv.
Og med dette bildet av en drinkdrikkende Elise sier vi på gjensyn til neste gang!