Det er en god stund siden siste reisebrev. Den eneste unnskyldningen er latskap. Det er lett å bli lat når man lever på en øy der “Island Time” er et eget begrep.
Livet her nede på Rarotonga er det man vel kan beskrive som bedagelig. Det er et enkelt liv der dagene normalt består av få gjøremål.
For mange ville nok dette fort blitt kjedelig. For oss er det nettopp dette vi ønsker å oppnå med å være så lenge på samme sted på en liten øy midt i Stillehavet. Vi ønsket å finne roen, ikke å stresse rundt fra destinasjon til destinasjon.
Vi holder oss imidlertid ikke helt passive. Vi er flinkt til å trene, og går turer og sykler rundt på øye ofte.
Vi har vært på flere turer til øyas indre. Det meste av bosetningen på Rarotonga befinner seg mot havet, og kun et stykke inn på øya. Deretter er det kun høye frodige fjell og vill natur. Helt vill er den likevel ikke da det kun tar noen timer å gå tvers over øya.
For å komme seg til øyas indre må man gå på små stier oppover bratte fjellsider. Det er god trening, og man får også en veldig flott utsikt mot det uendelige havet som omringer øya. Det er ganske surrealistisk å tenke på at nærmeste fastland rett ut fra der vi bor er Antarktis.
En ting man fort oppdager på Rarotonga er at øya er full av hunder. De fleste hundene har eiere, men alle hunder går likevel fritt rundt på øya.
I det området vi bor er det noen nabohunder som henger hos oss ofte. I begynnelsen var litt lei av at de var så innpåslitne men etter hvert så orker man ikke å bry seg og de blir en naturlig del av hverdagen.
Etterhvert har et par av dem blitt så hjemmevante at de går rett inn i huset for å slappe av.
Kokkosnøtter er en viktig del av kostholdet til både dyr og mennesker på Rarotonga. Vi er omringet av kokosnøttpalmer, og det faller ned kokosnøtter med jevne mellomrom som man kan forsyne seg av.
To viktige regler turister fort lærer seg er:
- Ikke legg deg til å sove under en kokkosnøttpalme og
- Ikke parker biler eller mopeder under kokkosnøttpalmer
Kokkosnøtten har mange bruksområder. For det første så fungerer både kokkosnøttmelken og kokkosnøttkjøttet som næring for både dyr og mennesker. For det andre har resten av kokkosnøtten mange bruksområder og kan brukes til både klesplagg og som skåler.
For en ukes tid tiden gjennomførte vi også PADI Open Water-kurset som betyr at vi nå er sertifiserte dykkere ned til 18 meter. Det er flere dykkeoperatører på øya, men vi valgte Pacific Divers som vi hadde hørt mye bra om.
Vi fikk en veldig flink instruktør som tok oss gjennom en teorieksamen, to dykk i basseng og fire dykk i åpent hav.
I løpet av dykkene må man gjennomføre en rekke “skills” under vann for å bestå kurset. Dette kan f.eks. være å følge håndsignaler, hjelpe partneren din dersom hen går tom for luft, tømme dykkermasken under vann, navigasjon med kompass under vann og ulike former for nedstigning og oppstigning. Man lærer også mye om dykkersyke og viktigheten av å passe på trykk og oksygen underveis.
Kurset var faktisk mer krevende enn vi hadde trodd, men det gikk greit å gjennomføre. Det er en fantastisk følelse å være vektløs under vann, og helt utrolig flott å dykke i havet utenfor Rarotonga. Dyrelivet under vann er helt unikt. Vi så også hval mens vi var ute å dykket, men de var ganske langt på avstand.
Jeg var mer opptatt av å lære enn å ta bilder under dykkekurset, men håper å ta med iPhonen i undervannsdekselet neste gang vi dykker.
Heldigvis har jeg vært på noen snorkleturer med kameraet siden sist så jeg kan legge ved noen bilder av livet i lagunen i stedet.
Til slutt legger jeg ved et bilde av hovedveien like ved oss etter at en monsterbølge hadde skylt over land. Det var faktisk en så spesiell hendelse at det havnet i lokalavisen.
Det var alt jeg hadde for nå. Forhåpentligvis kommer de neste reisebrevene litt oftere.