Siden vi kom til Rarotonga har hverdagen vært litt som å leve i en drøm. Bare det å gå rundt på denne vakre øya virker litt surrealistisk, derfor bruker jeg mye tid på å bare gå rundt, sykle rundt eller å jogge rundt på øya.
På grunn av jetlag våkner jeg ofte grytidlig, og legger ut på en morgenjoggetur. Å begynne å løpe mens det fortsatt er mørkt, og få med seg soloppgangen på denne tropeøya midt i stillehavet er en magisk opplevelse. Mens jeg løper våkner øya rundt meg, og stadig flere av innbyggerne rusler eller kjører på vei til jobb. Fellesnevneren er at alle smiler til deg og ønsker deg god morgen.
De første dagene på Rarotonga gikk med til å fikse praktiske ting.
Vi har søkt om forlenget opphold ut over de 31 dagene alle turister kan oppholde seg her (vi har fått opphold i tre måneder så langt, men satser på å få bli her til desember), skaffet oss førerkort for scooter og bil (noe som var en enkel oppgave med norsk førerkort) samt forsøkt å finne oss et hus i nærheten av en strand som vi kan langtidsleie til en lavere pris enn det vi betaler for Airbnb-leiligheten vi bor i idag.
Vi ønsker å bo veldig nærme en fin strand der vi kan bade og snorkle, men til en akseptabel pris. Denne kombinasjonen har vist seg å ikke være den enkleste, men det ser ut som det løser seg.
Mye av tiden har også gått med til å utforske øya på scooter, til fots eller på sykkel. Noe av det første vi gjorde var å kjøpe to sykler. Forhåpentligvis klarer vi oss uten scooter i lengden med disse.
I morgen skal vi dra på det lokale lørdagsmarkedet på Rarotonga. Det befinner seg litt utenfor sentrum av Avarua (hovedstaden), og består av en rekke boder der man kan kjøpe frukt, grønnsaker og mat, samt underholdning og generelt god stemning.